"Mamma er du sliten?"

En vakker vintermorgen i november 2014 spør jenta mi på 3,5 år:

- Mamma er du sliten?

- Ja, svarer jeg.

- Jeg ser det..

- åh?

- ja du smiler ikke lengre..

Mammahjertet brast..så ser hun på meg og stryker meg forsiktig over armen..

- mamma, jeg lover jeg skal være snill. Så slipper du å være sliten hele tiden...


Det var dråpen som fikk det til å renne over hos meg. At min lille vakre jente på 3,5 år tar på seg skylden for mammas slitenhet likte jeg ikke. Jeg hadde allerede vært i kontakt med legen min flere ganger og ble utredet for alt mulig rart for å finne ut hva slitenheten min kom fra. Foreløpig hadde vi ingenting. Alle prøver var normale, alle undersøkelser var normale og ja..jeg var helt normal. Det sitter bare i hodet mitt tenkte jeg da. Jeg hadde følt meg fullstendig utmattet helt siden minstejenta ble født i januar 2013. Men så er det jo slitsomt å ha barn da. Og søvnløse netter. Syke barn. Barnehage barn. Fritidsaktiviteter. Hus og jobb. Listen er uendelig og jeg klarte ikke å henge med. Hadde alltid en unnskyldning å komme med da jeg sa jeg var sliten. Men nå var det nok. Så nå tok jeg på ny kontakt med legen og vi begynte utredningen for utmattelsessyndrom. Det var siste etappe forteller legen min. Ingenting annet stemmer, da må det være det. Men helst ville jeg jo ha en konkret årsak til hvorfor jeg var så sliten. Fortsatt holdt jeg ut i jobb og i hjemmet. Jeg begynte å mislike å være mamma. Kom med unnskyldninger om å jobbe sent eller møte venenr, bare for å slippe unna ansvaret noen timer. Begynte å bli redd for om jeg egentlig ikke ville ha barn. At det var derfor jeg var så utslitt konstant. Jeg sov enormt dårlig fordi jeg var så sliten. Spiste dårlig og hadde vondt overalt. I begynnelsen av februar hadde jeg akkurat "overlevd" fire influnensa runder på seks uker og da jeg så begynte på an igjen på nr 5 med feber og det hele bestemte jeg meg for å sykemelde meg. Dette gikk ikke lengre. Kroppen min hadde sagt stopp for lenge lenge siden.

Jeg var fullt sykemeldt i to uker så prøvde jeg meg på 50%, men kroppen sa ifra allerede etter første dag med å gi meg feber og halsvondt. Så etter en mnd med konstant hangling ble jeg 100% sykemeldt. Nå skulle jeg blir frisk! 

Det har vært en lang vei, men nå er jeg litt bedre og trenger ikke like mye hvile som for 8 mnd siden. I dag begynte jeg i 50% jobb igjen og jeg er enormt spent på hvordan det skal gå. Jeg er fortsatt sliten, men lever ikke helt på reserven lengre heldigvis. Når jeg har tenkt etter etter at jeg ble sykemeldt har jeg vært utslitt siden 2009. Siste året av bachelor utdanningen. Det er iallefal da jeg husker den første utmattelsen. Men nå, nå kan det bare gå en vei. Oppover :)

 

Én kommentar

Angelica

08.10.2015 kl.21:46

Har tenkt på deg i dag! Håper det var en ok start med jobben igjen. Klemmer <3

Skriv en ny kommentar

Anniken's Krok

Anniken's Krok

29, Rælingen

Jeg er en jente på (snart) 30 år. Giftet meg i sommer med min fantastiske mann og sammen har vi to døtre og en hund. Jeg ble i mars 2015 diagnostisert med ME, noe som jeg fortsatt kjemper med. Sommeren 2015 la jeg om kostholdet og lever nå (så godt det lar seg gjøre) etter lavkarbo filosofien og det virker som dette funker for meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om dill og dall som rører seg i livet mitt, dele litt oppskrifter og fordøye tanker:)

Kategorier

Arkiv

hits