for ett år siden..

..tok jeg en test en tidlig søndagsmorgen.  Den så slik ut: 



Og resten av dagen, og uken for den saks skyld, gikk jeg rundt som i en tåke og visste ikke helt hva jeg skulle tro om det her. Før jeg ble gravid var jeg bombesikker på at kjæresten kom til å rømme litt hvis vi ble gravid, men her var det nesten omvendt. Han ble helt i hundre, og jeg, jeg ble dritredd for å si det mildt!

Jeg husker jeg var i sentrum og bare gikk og gikk. Og tenkte. På ingenting. Men hjernen min var på høygir. Gravid. Så fantastisk, men så enormt skummelt også. Tenk en liten Anniken, eller en liten Vegard. En liten oss. Så rart.



Ikke før vi hadde vært på ultralyd i uke 15 skjønte jeg at jo, jeg var faktisk gravid. Og det vokser en baby inni meg! Herregud så sært. Sjefen min sa: ta vare på deg selv og bare rug på babyen din du. Ruge liksom. For det var jo det jeg gjorde. Jeg jobbet fulltid med å ruge en baby. Å vips nesten ett år senere så har vi nå en liten Amanda sammen med oss. Som smiler og ler. Og er bare helt fantastisk. Er egentlig helt utrolig hva kroppen min klarer. Hva jeg og kjæresten fikk til. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anniken's Krok

Anniken's Krok

29, Rælingen

Jeg er en jente på (snart) 30 år. Giftet meg i sommer med min fantastiske mann og sammen har vi to døtre og en hund. Jeg ble i mars 2015 diagnostisert med ME, noe som jeg fortsatt kjemper med. Sommeren 2015 la jeg om kostholdet og lever nå (så godt det lar seg gjøre) etter lavkarbo filosofien og det virker som dette funker for meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om dill og dall som rører seg i livet mitt, dele litt oppskrifter og fordøye tanker:)

Kategorier

Arkiv

hits