Dommedag og den første dagen i resten av mitt liv

I dag er det dommedag på mange måter for min del, men samtidig er det den første dagen i resten av mitt liv. I dag kom nemlig vitnemålet mitt fra Greenwich som en bombe i postkassen. Jeg visste egentlig hvordan det lå an, men det å få det sort på hvitt var likevell spesielt.
I brevet mitt sto det så fint og pyntelig at nå hadde de diskutert og bestemt at jeg hadde bestått min bachelor med karakteren strong lower second, som i norsk omregning vil tilsvare en svak B, omtrent.
Så nå er jeg utdannet kriminolog, hva nå enn det er.
En annen ting som gjorde dette til dommedag er at nå må jeg virkelig begynne mitt "voksne" liv. Jeg må nemlig ut og skaffe meg en jobb i det jeg er utdannet som, for å ha penger som jeg kan leve for. Jeg føler meg i grunn ikke klar til å være helt voksen ennå, men inntekt må man jo ha. Så i dag har jeg sømfart internett for å finne en jobb som tilsvarer utdannelsen min. Problemet mitt er egentlig at jeg ikke er helt sikker på hva jeg egentlig er utdannet som. Jo, jeg vet tittelen min er "kriminolog" men hva innebærer det? Hvilke jobber er det forventet at vi skal ha?

Jeg vet hva jeg vil gjøre, hva jeg har lyst til å bli, men om utdanningen min er den rette det gjenstår å finne ut av. I allefall har jeg nå sendt av gårde min aller første profesjonelle jobbsøknad, og sitter igjen med en følelse av skrekkblandet fryd. Nå har jeg søkt på en ordentlig jobb men tenk om den går igjennom og jeg blir innkalt på jobb intervju!
Den første dagen i resten av mitt liv har til nå vært fyllt med nerver og tanker om fremtiden. Jeg er skrekkslagen men på samme tid litt klar for nye utfordringer, men man behøver vell ikke være "voksen" selv om man er i full jobb? Nei, jeg tror jeg blir værende som ungdom enn så lenge. Den tid den sorg er det ikke det man sier?
Stikkord:

4 kommentarer

Siri

24.07.2009 kl.02:05

HEi! Gratulere, da! Du e så flink. Men du, du trøng itj å vårrå voksen, sjø! Heilst itj bli d - ailler! "ung te sinns" høhø. Nei, vi må snakkes snart, ja, men æ e jo aldri på nett! Greit d og, egentlig, men æ savne å snakk me dæ! Jaja! Vi høres snart!! :) Fin blogg!!

Maria Therese

24.07.2009 kl.12:55

Lykke til! :) Og ja, det med å bli voksen høres bare stress ut, men jeg har etterhvert innsett at så lenge jeg fortsatt kan leke, være usannsynlig barnslig, samt se gleden i de enkle tingene, så skal jeg med tiden tåle å få tittelen "voksen"...

Muffe

27.07.2009 kl.12:42

noe som satte en støkk i meg var første gangen jeg jobbet på elkjøp og det kom noen kunder inn som omtalte meg som "han mannen der borte". Mann liksom, jeg trodde jeg var gutt jeg. Jeg har også innsett at slaget er tapt siden folk på jobb tror jeg er 32... 32!!!

Anniken

27.07.2009 kl.17:12

huff, så kjipt! Ja, det var merkelig å få høre at en mor som sikkert bare var 27 at damen der borte sikkert ikke likte at et eller annet som da var i henvisning til meg. Æsj, dame du liksom. Jente funker lenge ennå! Men skjønte nå plutselig igjen her om dagen at jeg er voksen da mamma opplyste meg om at når jeg flytter til Bergen nå så flytter jeg til Bergen. Dvs min lillebror skal overta rommet mitt og jeg har da ikke lenger noe barndomsrom! Jeg ble helt sjokka, hadde jo ikke tenkt så langt ennå, er jo trossalt fortsatt ung! Siri: Savner deg også! Kom hit!!! Eller på msn!:D:D

Skriv en ny kommentar

Anniken's Krok

Anniken's Krok

29, Rælingen

Jeg er en jente på (snart) 30 år. Giftet meg i sommer med min fantastiske mann og sammen har vi to døtre og en hund. Jeg ble i mars 2015 diagnostisert med ME, noe som jeg fortsatt kjemper med. Sommeren 2015 la jeg om kostholdet og lever nå (så godt det lar seg gjøre) etter lavkarbo filosofien og det virker som dette funker for meg. Jeg kommer til å fortsette å skrive om dill og dall som rører seg i livet mitt, dele litt oppskrifter og fordøye tanker:)

Kategorier

Arkiv

hits