Anniken's Krok

Puh, mye å skrive om på en gang her :) 

I går rundet vi 36 uker gravid, altså en uke til så er det 'lov' å komme ut Lillesøster! Jeg er litt splittet nå. For egentlig ønsker jeg henne ut sånn akkurat nå, eller så får hun vente til etter nyttår. Jeg vil gjerne slippe å være høygravid i julen, merker hvor tungt det er allerede. Men samtidig så er det jo mye bedre for henne om hun venter til 2013 før hun kommer ut. Men er i allefall liten tvil om at tiden går fort å snart er hun her. Uansett!

36+1 :)

På 36 ukers dagen var det også nøyaktig 1 mnd til terminen, å med det i minnet ble samboeren min bedt pent om å ommøblere soverommet vårt så vi fikk en fin og permanent plass til Lillesøster sin sprinkelseng. Etter ett par timers arbeid sa vi oss fornøyd å nå gjenstår det bare å skru opp sengen hennes. På soverommet da. Ellers må jo fødebagen pakkes snart, å stellekommoden fikses, klærne vaskes og vognen rengjøres å pusses litt opp. Men alt til sin tid. Sier jeg nå. Skal se når permisjonsuken kommer så blir alt gjort i løpet av noen dager ;)

Status innenfra magen er at Lillesøster har funnet seg ett favorittleie. Å det er ikke det mest ideelle leiet heller. Hun ligger på tvers nemlig. Sånn for å gjøre mammaen hakket mer bekymret i forhold til fødselen. Hun har lagt slik siden midten av oktober, å virker som hun blir helt krakilsk å frustrert når hun havner i hodeleie så for øyeblikket tror jeg ikke hun har planlagt å legge seg i rett vinkel. Virker ikke sånn. Så her har vi det gøy om dagen. Ikke kan jeg ligge på rygg fordi magen presser på noen nerver som gjør at jeg blir så vanvittig svimmel, ikke på magen fordi magen naturlig nok er i veien, å ligger jeg på høyre side får jeg "kjeft" fordi Lillesøster sine ben ligger der å blir klemt, snur jeg meg over til venstre blir hodet lagt i klem. Så ja, her krangles det litt før man finner roen om kveldene ;) Men, er ennå noen uker igjen før de gjør drastiske tiltak så satser på at hun har fått bedre retningssans til den dagen :)

Uke 32+2

Jeg får stadig vekk sjokk når jeg ser meg i speilet, å gårsdagen var inget unntak. Så da måtte jeg ta bilde av denne store magen min :) Ingen tvil om at Lillesøster koser seg maks inni der i allefall! :)

I dag møtte jeg en dame på butikken som var kjempe gravid. Det vil si, hun hadde termin om en uke ca. Å når vi kom i snakk å begge fortalte at de var flergangsfødende spurte hun meg så fint: " Savner du ikke naiviteten fra første gang?". Jeg måtte tenke litt på dette, men jeg innser at jo, hun har jo helt rett. Sist visste jeg ikke noe om hva jeg hadde i vente. Denne gangen har jeg jo så å si nettopp vært igjennom alt så vet jo mer hva jeg kan forvente å når. Men på en annen side savner jeg ikke uvissheten fra sist heller. I allefall ikke uvissheten på alt frem til fødselen. Jeg følte meg trygg når jeg kjente bevegelse første gang denne gangen fordi jeg husket det fra sist. Jeg skjønner hva som foregår når hun borrer hodet sitt nedover, fordi jeg opplevde det sist. Å mange andre slike små gravideting. Ikke at jeg var stresset eller overbekymret sist, for det var jeg overhodet ikke. Tok ting som det kom å regnet med det var nok ett gravidesymptom. Men denne gangen skjønner jeg jo hvilket gravidesymptom det er snakk om. Å det er på en måte litt godt. 

Det jeg på en måte skulle ønske jeg ikke visste så mye om er selve fødselen. I begynnelsen av dette svangerskapet var jeg stresset fordi jeg husket hvordan det var sist når babyen skulle ut. Er jo ikke til å skyve under en stol at det er en enorm opplevelse, på godt og vondt. Men det er også en opplevelse jeg ikke kunne vært foruten. Denne gangen vet jeg jo mer om hva som skjer. Hvordan det oppleves å hvilken opplevelse det faktisk er. Jeg vet ikke helt om jeg liker det egentlig... Husker jeg satt å var smålig frustrert sist gang over at jeg ikke helt visste hva jeg gikk til, men nå som jeg faktisk vet, vil jeg egentlig ikke det allikevell. Men, nå som sist, så har jeg troen på at dette kommer til å gå fint. Man må bare gå inn med åpent sinn å være positiv. Det funket på meg sist, å jeg har stor tro på at det også funker denne gangen. Ut skal jo babyen, enten den vil eller ikke ;) 

Denne naiviteten gjelder jo også litt på når babyen har kommet ut å alt det medfører. Jeg husker barselstiden sist som veldig positiv og koselig. Men det var jo både ammeproblemer å andre små problemer allikevell. Selv om jeg tok det med knusende ro å gjorde det som måtte for at lille jenten min skulle ha det best mulig så innser jeg jo nå at det var en krevende tid det også. Ikke for at vi ikke koste oss, for det gjorde vi. Storkoste oss. Men fordi at nå var det plutselig en liten jente der som måtte mates og stelles på å som skulle ha det godt. Er jo ikke så enkelt å vite hva de vil sånn helt i begynnelsen. Men det som alt annet gikk seg jo til det også. Denne gangen så vet jeg jo også her mer hva jeg kan forvente, men samtidig så er ingen barn lik. Å det Amanda likte og trengte behøver ikke nødvendigvis bety at Lillesøster liker eller trenger. Kanskje er Lillesøster ett skikkelig matvrak som bare skal ammes hele tiden. Eller kanskje er hun som Storesøsteren som må vekkes for mat. Man vet jo aldri helt hva man går til allikevell. Å det er jo en god følelse i grunn. Så nå må vi bare passe på å huske dette når vi faktisk får en til liten baby. At selv om Amanda likte det sånn å sånn, så betyr ikke det at Lillesøster vil ha det sånn. Hun har nok helt egne meninger om hva hun ønsker tenker jeg, å kommer til å lære oss fort nok opp. 

Å siden dette ble mye tekst kommer det ett aldri så lite ukebytte bilde fra i går hvor vi gikk inn i uke 32! :)

Syv fullgåtte måneder sto det på statusen min i dag. Tenk det da. Jeg har vært gravid i syv måneder allerede. 31 uker og 2 dager. Da er det i grunn ikke noe rart at jeg føler jeg har magen oppunder halsen og en baby som sparker og kliper meg både i blæra å ribbena - samtidig! Babyen er jo blitt stor nå. Syv måneder. Tiden flyr.

Men som vi koser oss. Hun er kjempe sosial inni magen å sparker å vrir seg med en gang noen legger en hånd på magen. Veldig gøy og veldig veldig koselig :)

Magebilde fra ukebytte ved uke 31 -

Å siden jeg kommer til å være forholdsvis stor og tung rundt juletider begynte jeg julegaveshoppingen for lenge siden å planleggingen av julefeiringen er selvsagt godt i gang!
Siste tilskudd havnet i fryseren i dag. 

Namnam! Spørs om ikke vi må prøve-lage denne en stund før julaften ;)

Nå skal siste touch gjøres på noen julegaver så skal jeg kose meg med å brodere julekalender til mine søte små resten av november. Hærlig!  

Tenk, i dag er det 10 uker til terminen. Sykt. Å hjelpes som tiden flyr! De siste dagene har jeg fått ett anfall av redebygging (igjen) så nå er stellekommoden klar for at Lillesøster sine klær kan vaskes å plasseres. Soverommet vårt er ryddet og gjort klart til ommøblering for å få inn en sprinkelseng, å jeg har blitt en aktiv finn.no'er for å finne sprinkelseng og en søskenvogn. Godt når ting begynner å falle på plass. Status innenfra magen er at Lillesøster vokser og trives. Hun er superaktiv å romstrerer dagen lang. For øyeblikket har hun en favorittstilling å det er på tvers i magen. Her skal man ikke legge seg med hodet ned før i aller siste liten sikkert. Til stor frustrasjon fra mamma'n. Men har nok ikke så mye jeg skulle sagt der nei. Men bortsett fra det koser vi oss. Merket at trøttheten kom som ett nytt slag i trynet når vi rundet tredje trimester, men som mye annet overlever man alt i en liten periode:) Amanda koser med babymagen daglig nå, men vet ikke helt om hun skjønner så mye av det allikevell. 

De vordende besteforeldre gleder seg selvsagt masse denne gangen også, å da de fikk vite at vi ventet en jente til var den ene bestemoren på ferie i Hellas, så noen uker senere kom det en pakke i posten med klær til dem begge. Matchende såklart ;)

Mistenker at de to små jentene våre etterhvert vil bli kledd opp som tvillinger i regi av de stolte besteforeldrene ;)

Jeg klarte ikke dy meg når jeg var på butikken idag å kom hjem med en pakke bittesmå bleier som er lagt på plass i stellekommoden i påvente av Lillesøster's ankomst.

Å her er magen fra søndag når vi rundet 30 uker

Å for sammenligningsgrunnlaget (for meg selv:P) ett bilde fra uke 29 når jeg ventet Amanda.

Magen er definitivt større denne gangen, å den føles sånn å. Føler meg like stor nå som på slutten sist, men det er jeg da heldigvis ikke! Ennå :P

Selv om jeg sier at dagene flyr avgårde og jeg knapt henger med i svingene så rekker allikevell hodet mitt å produsere diverse tanker langs veien som gjør at jeg blir liggende våken om nettene å fundere. Dette hadde jeg jo i forrige svangerskap å, så hører nok med:) Tankene svirrer veldig mye rundt det å skal bli tobarnsmamma helt plutselig, å det å være gravid. 

Jeg har alltid hatt lyst på tre barn, gjerne to litt tette å så en attpåklatt etterhvert. Det er sånn jeg vokste opp. To år mellom meg og mellombror å så 9 år til minste bror. Men når jeg var gravid med Amanda og formen var som den var bestemte jeg meg for at det skulle bli kjempe lenge til neste graviditet for jeg skulle være i form først. Det skjedde jo ikke da, å formen min er ganske lik det den var sist, men har heldigvis litt mer overskudd denne gangen! Så nå har jeg på en måte bestemt meg at jeg ikke skal ha flere barn. Eller i allefall ikke flere graviditeter. Jeg har knapt nok energi og hode til å ta vare på jenta mi nå, å selv om alt jeg har av overskudd går til henne er det fortsatt ikke nok for hennes del. Men alt er jo midlertidig og jeg vet jo at så snart jeg er ferdig å gå gravid å har fått Lillesøster ut kommer formen seg betraktelig, heldigvis! :) 

Men det er her tankene svirrer. Dersom dette er siste graviditet burde jeg jo nyte og dokumentere den godt siden jeg ikke kommer til å oppleve det igjen. Å det føles jo litt trist at jeg ikke vil oppleve alt dette igjen. Magen som vokser og babyen som sparker villt. På den andre siden er jeg så utålmodig etter å møte Lillesøster å få mer overskudd til å ta vare på familien min, at jeg helst skulle født i går. Eller egentlig ikke. Er ikke helt klar mentalt der heller. Jeg nyter jo magen å elsker å se at den vokser og kjenne at det romstreres heftig inni der. Studerer den i speilet hver dag å gleder meg over å se bevegelsene som vises på utsiden. Men jeg misliker det faktum at jeg er så sliten og utmattet hele tiden. Selv om jeg vet at det hører med å andre har det helt likens. Tror jeg er mer utålmodig å sånn nå siden jeg vet at jeg vil føle meg mye bedre så snart Lillesøster er ute. Å det hjelper jo ikke akkurat på tålmodigheten det da;)

Så er det det å skal bli tobarnsforeldre. Hvordan i alle dager jeg skal få plass i hjertet mitt til en liten jente til aner jeg ikke, å skjønner ikke at det går ann heller. Amanda bor så dypt inni der at jeg føler hjertet brister når jeg tenker på hvor glad jeg er i den jenta der. Å så skal jeg lage plass til en til som jeg skal elske like mye? Skjønner ikke hvordan det skal gå an! Å mannen tar jo også en stor del der som heller ikke skal vike for en liten søster. Men, innerst inne vet jeg at jeg kommer til å bli like glad i dem begge to, selv om jeg nå ikke helt skjønner hvordan det skal gå an. Folk får jo flere barn, å jeg har aldri følt at mine foreldre er mer eller mindre glad i noen av oss. Men er så rart. Å hvordan skal jeg fordele tiden min på dem begge to? Gi Amanda alt hun trenger av trygghet å nærvær å samtidig gi Lillesøster det samme slik at hun blir en trygg og god liten jente hun også. Å tid hver for seg, å tid sammen. Å dette med sovingen, hvordan blir det om Lillesøster også sover dårlig om nettene som Amanda. Da blir de å vekke hverandre å holde litt av ett leven. Hvordan skal det gå? Ammingen er jeg også spent på. Hvordan blir Amanda å reagere når det kommer en liten bylt som kanskje krever mammaen sin pupp i tide og utide? 

Så ja, er jo i grunn ikke noe rart jeg er sliten kanskje. Med så masse tanker som svirrer rundt bestandig;) Burde stått ett sted at ufrivillig tankekaos er ett av symptomene på graviditet. Men jeg tror også at det er viktig å ha kjent på alle disse tankene å følelsene før jeg faktisk blir mamma på nytt. Da føler jeg jeg stiller litt mer forberedt i det minste. 

Å nå er det ikke lenge igjen! I overkant av to måneder til terminen bare! :)

Nå som Amanda er bedre igjen får vi mer søvn på natten og mer energi på dagen. Hærlig. I dag er frøkna i barnehagen og mamma'n slapper av hjemme med litt husvask og rydding. Senere i dag skal vi på kafé i barnehagen å der kan vi kjøpe kunsten jenta vår har laget for en valgfri penge som går til en god sak i forbindelse med FN. Gøy :) Gleder meg til å se hva lille kunstneren vår har produsert de dagene hun har vært i barnehagen :)

Ellers har jeg sånn smått begynt julegaveproduseringen. Min store craving i dette svangerskapet er hekling, brodering og andre former for hobby. Det eneste jeg vil gjøre om kveldene, etter frøkna er lagt er å sitte å pusle med håndarbeidene mine. Å utover høsten har det blitt ferdigstillt flere forskjellige prosjekter. 

Hamstret garn her om dagen. Så nå produseres det ;)


To venninner har fått seg headliners i bursdagsgaver.

Amanda har fått ny hjemmeheklet lue! :)

Med Amanda lærte jeg meg å hekle når jeg var gravid å heklet ett teppe til henne, men den største cravingen var brødskiver med jordbærsyltetøy og cornflakes. Å så omorganiserte jeg hele leiliegheten og boden opptil flere ganger. 

Denne gangen hadde vi akkurat flyttet så ikke mye å omorganisere nei, men allerede andre måneden inn i svangerskapet hadde jeg organisert alle kjøkkenskapene, å alle andre hyller jeg kunne finne i huset. Morsomt hvordan svangerskampshormonene spiller inn på ryddegenene. Å veldig gøy å se likheter og forskjeller mellom svangerskapene også. 

Orden i skapene, deilig! :)

Tenk, en uke inn i tredje og siste trimester allerede. Bare 11 uker igjen. Kanskje 12 ;) 

Lillesøster vokser seg stor og sterk og hver bevegelse hun kommer med er vondere enn den forrige, så jeg grugleder meg til hun blir kjempesterk å sparker fra seg der inne ja. Vi har ennå ikke begynt å ordne klart til ankomst, å sånn som tiden går fra meg nå kommer vi sikkert ikke til å ha alt klart før den dagen vi reiser inn på føden for å hente hjem Lillesøster :) Men jeg er roligere nå heldigvis. Å det er jo ennå maaange uker igjen!

Magen 29+1.

Sånn ellers så går dagene stortsett i ett her ennå. Lille Amanda har vært mye syk siden barnehagestarten og siden hun ikke har vært noe særlig syk før nå, sliter hun litt med å skjønne helt hva som skjer. Hun sover kjempe dårlig når feberen herjer som værst, og blir sur og trøtt å lei seg av den grunn. I tillegg spiser hun nesten ingenting når hun er syk, noe som igjen fører til at vi får en kjempe sliten overtrøtt skrubbsulten pike. Så for hver sykdom hun har hatt nå har vi hatt iallefall en eller to netter med null søvn og påfølgende sliten snuppelupp de to neste dagene. Å så bruker hun noen dager for å komme seg helt igjen. Så, nå kan jeg skrive under på at de som sier de små er mye syk det første barnehageåret har helt rett! Kan kanskje trøste oss med at Lillesøster nok kommer til å bli mye syk de første seks mnd av livet sitt da, siden hun blir smittet av Storesøster, så kanskje barnehagestarten til Lillesøster blir litt mindre turbulent.  



På fredag når vi hentet henne i barnehagen var hun blitt slapp, igjen, så vi dro en tur på kjøpesenteret i nærheten her og gikk på cafe og koste oss. Med barnemenyen fikk vi ett mini gjett hvem spill. Å det måtte selvsagt testes. Amanda forsto det ikke helt, men syntes det var kjempe gøy å spille spill sammen med pappa. Aner at hun har arvet brettspillgenene til begge foreldrene. Så nå gleder jeg meg masse til hun blir litt eldre og vi kan sitte ned å spille spill sammen hele familien! :)

I går var det 3 måneder på datoen til termindagen. Herremin som tiden flyr. Før vi vet ordet av det er lillesøster her ute sammen med oss. 

Siden vi har en liten frøken fra før av regnes det med at vi har alt vi trenger til Lillesøster å derfor ikke har så mye som må ordnes før hun kommer. Men det er det jo..vi må finne ut av vognproblemet, må ha kommode til hennes klær å saker. Amanda's klær må flyttes inn på soverommet hennes å dermed må skapene på soverommet hennes tømmes å tingene finnes nye plasser til. Seng må vi også ha. Å så kommer det en vugge ned fra nord som skal stå i stuen. Så egentlig er ingenting på plass. Bortsett fra stellebordet. Å en haug med klær da. Når jeg tenker over det kjenner jeg at jeg blir stresset. Spesielt når jeg funderer på vogn. Må jo nesten ha noe som de begge kan sitte i, men vil ikke gå rundt å trille på en tvillingvogn når Amanda er i barnehagen heller. Så ja, jeg er ubestemt. Å en anelse små stressa. Å når jeg oppdaget i går hvor nært vi er termin ble jeg hakket mer stresset. Men alt ordner seg nok. Er jo fortsatt god tid igjen til å ordne alt. Å jeg gleder meg vanvittig til å treffe Lillesøster om en tre måneders tid :)

Sånn når jeg får pustet ut å slapper litt mer av oppdager jeg at magen har vokst seg diger bare siste uken. Så ingen tvil om der er baby på gang nei :) Lillesøster er spinnvill dagen lang å nå vises det godt på utsiden at hun turner der inne også. Når Amanda ligger inntil meg eller sitter på fanget å koser storkoser Lillesøster seg. Da er det full fart med spark og romstrering sånn at også Storesøsteren skal kjenne at hun er der. Foreløpig har Amanda bare sett litt rart på magen når dette har pågått da. Men her om dagen kom hun bort, løftet genseren min og pekte på magen å sa: "beebbieeen" å så fikk magen en skikkelig kos. Skjønneste Storesøster. 

Her er 27 ukers bilde fra søndag. Uklart mobilbilde, men magen kommer frem uansett ;)

Dette svangerskapet går så fort at jeg rekker ikke følge med i svingene. Sist svangerskap er nøye dokumentert hver eneste uke med magebilder og diverse notater. Men denne gangen tror jeg vi tar magebilder kanskje hver tredje uke eller noe :) I dag er vi 26+3. Så nå er det ikke lenge til 3 og siste trimester!

Men det er liten tvil om at magen vokser, per dags dato har jeg en bukse og to topper som passer meg ok, resten er trangt å ubehagelig eller for lite. Magen buler. Lillesøster er meget aktiv også. Jeg syntes storesøster var aktiv, men det er ingenting sammenlignet med denne jenta her. Det er liv å røre hele dagen, ikke små dult, men store kraftige spark eller rett og slett en hel del romstrering. Veldig koselig og til tider meget smertefullt også. 

Har tenkt en stund på om jeg skulle ta ett bilde å sammenligne det med magen når jeg ventet storesøster. Så da blir det sånn :)

Her er magen for en uke siden 25+1

Blitt en skikkelig tutmage dette her.

Her er bilde fra når storesøster lå inni magen 25+3 uker.

Ser litt mindre ut her ja.

Får nok ett bedre sammenligningsbilde etterhvert tenker jeg, iallefall er det liten tvil om at der er baby på vei her.